En hel dags jobb er en hel dags uttelling

Idag fikk jeg en flom med informasjon, av en mann som var mer enn klar for å ta meg imot. Christian Ingenbrigtsen er ingen mann å kimse av, han vet hva han driver med.

Jobbens viktigste og mest delikate aspekt er prioritering. Døgnet har bare 24 timer, og det å være produsent, medlem av A1, og personen av alle vil ha tak i virker å være en jobb som krever en enestående evne til å holde hodet over vannet. Tidlig opp om morgenen, se over dagens oppgaver, og velge ut hva som bør presses inn i 24-timerssyklusen man har foran seg. Det er tydelig at dette er noe han har drevet med en stund, og jeg er ekstremt takknemlig for at det var plass til meg som vil se og lære om hva han bedriver.

En grunnleggende forskjell i workflowen hans kontra min egen når det kommer til lydredigering, er at han jobber slik jeg jobber når jeg har 20 minutter igjen til deadline, bare hele tiden. Det betyr at et par ekstra nytelsesgjennomhøringer av et lydspor ikke eksisterer. Samme hvor godt du traff på akkurat det klippet. Du hører ikke over før du har klippet sammen en større sammenheng av et spor, som for eksempel en hel linje av en sang, eller et helt vers.

Det vi jobbet med her var noe han kalte "comping". Det var ut i fra en telefonsamtale jeg overhørte et ord lånt fra engelsk, som betyr å klippe sammen vokalsporet for en sang. Dette er en møysommelig prosess som krever et kontinuerlig høyt nivå av konsentrasjon. Lenger enn hva jeg er vandt til. Men det var en god følelse å brase gjennom en så stor jobb på så kort tid som vi gjorde.

Grunnen til at jeg føler jeg kan bruke ordet "vi" er at jeg faktisk hadde en liten finger med i spillet selv. Først et problem med at Logic var innstilt på feil Khz, som jeg fant og fikset, og at jeg la merke til at vokalisten på opptaket hadde sunget to ord i et refreng en smule ute av takt. Heldigvis var jeg godt for noe.

Ingebrigtsen har i sitt studio to sett med høyttalere til redigeringsprosessen. Det ene låter vakkert og musikalsk, som er fint til grov redigering. Og så kommer det andre, som låter tørt og fullstendig uinspirert, nesten uansett hva du spiller på det. Det er fint å bli jekket ned fra sin høye hest når man tror man har gjort en knalljobb.

"Hvis du får det til å låte bra på Yamaha-ene, så låter det bra på hva som helst!" mener Christian. Jeg må være enig. Yamaha-ene er nådeløse mot alle slags feil i lydbildet.

Egen research...

Idag har jeg gjort research på Christian Ingebrigtsen.

Å lese om en artist i seg selv er ikke på langt nær like interessant som å gjøre seg opp en mening om musikken han har laget. Men likevel skal det nevnes at han helt fra barndommen har spilt flere instrumenter, og at han ble valgt ut av til å være det tredje medlemmet av A1 ut av 2500 unge menn som møtte opp på audition.

Viktigst av alt synes jeg uansett er musikken hans, som han selv har laget og produsert. Han har riktignok toppet norske lister flere ganger, og har hatt flere småroller på norsk TV. Men musikken er noe litt for seg selv. En ting som slår meg med en gang er at det ikke finnes noen form for gimmick. Det er kun musikk og genuine følelser og temaer. Med gimmick mener jeg sære elektroniske lyder som fyller hele lydbildet fremfor tradisjonelle instrumenter , eller tomme tekster om sex og drikke. Man opplever virkelig at det er noe personlig, og at en lærer noe om artisten som synger. Det er ikke noe galt med elektroniske instrumenter i seg selv, men de har lett for å ta bort den emosjonelle delen av musikken.

Når jeg sier tradisjonelle instrumenter, så mener jeg tradisjonelle instrumenter. Det er trommer, bass, gitar (med og uten forsterker), piano og tidvis strykere. Strykerne gir et luftig og behagelig preg på musikken.

En annen ting jeg konkret opplever er at musikken ikke er siktet mot MTV-aldersgruppen, men heller de som er hakket eldre.

Neste uke blir spennende, da har jeg tenkt å spørre han litt om musikken, og hvordan han selv ser på det...

Fått plass i lydstudio!

Etter å ha gitt opp å få utplasseringsplass, hadde jeg bestemt meg for å gjøre mitt eget prosjekt; å mikse ferdig innspilt råmatriale fra et band, til en sang. Dette prosjektet skulle akkurat til å starte, da jeg fikk beskjed at jeg fikk det jeg tidligere hadde prøvd på.

Jeg skal nå, fra den 27. Januar, bli med en mann ved navn Christian Ingebrigtsen i studioet hans, og andres, helt fram til sommeren. Jeg skal følge med på det han driver med, og ifølge han selv skal jeg også få litt å gjøre. Dette gleder jeg meg stort til, og jeg ser fram til å observere og lære hvordan ting faktisk skal gjøres.

Skolen har gitt med muligheter til å prøve å mikse i skolens eget studio, men jeg tror standarden ute i verden er en helt annen.

Take Back Yesterday, et album jeg hørte mye på da det kom ut, og som jeg fortsatt hører fra tid til annen.

Ingebrigtsen har siden sluppet julealbumet Paint Christmas White og The Truth About Lies. 


Jeg synes selv at hans musikalske uttrykk har utviklet seg til noe jeg selv liker veldig godt, i alle fall på de fleste sangene på det siste albumet.