Egen research...

Idag har jeg gjort research på Christian Ingebrigtsen.

Å lese om en artist i seg selv er ikke på langt nær like interessant som å gjøre seg opp en mening om musikken han har laget. Men likevel skal det nevnes at han helt fra barndommen har spilt flere instrumenter, og at han ble valgt ut av til å være det tredje medlemmet av A1 ut av 2500 unge menn som møtte opp på audition.

Viktigst av alt synes jeg uansett er musikken hans, som han selv har laget og produsert. Han har riktignok toppet norske lister flere ganger, og har hatt flere småroller på norsk TV. Men musikken er noe litt for seg selv. En ting som slår meg med en gang er at det ikke finnes noen form for gimmick. Det er kun musikk og genuine følelser og temaer. Med gimmick mener jeg sære elektroniske lyder som fyller hele lydbildet fremfor tradisjonelle instrumenter , eller tomme tekster om sex og drikke. Man opplever virkelig at det er noe personlig, og at en lærer noe om artisten som synger. Det er ikke noe galt med elektroniske instrumenter i seg selv, men de har lett for å ta bort den emosjonelle delen av musikken.

Når jeg sier tradisjonelle instrumenter, så mener jeg tradisjonelle instrumenter. Det er trommer, bass, gitar (med og uten forsterker), piano og tidvis strykere. Strykerne gir et luftig og behagelig preg på musikken.

En annen ting jeg konkret opplever er at musikken ikke er siktet mot MTV-aldersgruppen, men heller de som er hakket eldre.

Neste uke blir spennende, da har jeg tenkt å spørre han litt om musikken, og hvordan han selv ser på det...