Lacrimosa

Du kan fort miste inspirasjonen om du sitter og hører på alt det her, sier Ingebrigtsen idet han blar gjennom en meterlang liste digitale trommeloops. Meterlang, fontstørrelse 10 eller 11. Det blir mye for hodet etter hvert. Det å beholde den originale bildet av ideen din klart mens du blar gjennom hundrevis av andres ideer synes nærmest absurd. Men det gjelder å holde tunga rett i munnen.

Det er nok en hemmelig sangtittel som arbeides på, for nok en annen artist enn han selv. Jeg begynner å lure på hvor og når på kalenderen Ingebrigtsen plasserer sin personlige karriere.

Det er kult for min del å faktisk ha litt verdifull input når det kommer til hvordan låta skal høres ut. Jeg tenkte at det hadde passet med en skarptrommelyd lignende en jeg kjenner fra min egen musikksamling. Ingebrigtsen synes sangen jeg viser han er en god referanse å ha i bakhodet. Inspirasjon er viktig.

Ingebrigtsens egen inspirasjon er langt mindre mainstream-pop enn min.

Visstnok skal Mozart ha sunget de åtte taktene Lacrimosa åpner med til sin elev, som skrev dem ned, og komponerte verket. Disse åtte taktene er, i følge Ingebrigtsen, det mest den mest fantastiske komposisjonen han har hørt i hele sitt liv. Naturlig nok blir det en engasjerende inspirasjonskilde.

Mye av tiden går til å pusse på verket. I motsetning til andre tidligere nevnte demoer/skjeletter, skal denne versjonen av sangen være særdeles nærme det ferdige resultatet. Instrumenter og lyder skal mest sannsynlig byttes ut, men likevel er det viktig at de som hører det som er føler seg fornøyde. Dette er ideen en annen artist skal gå ut i fra. Dette skal en annen produsent høre på og "føle".

Fordi jeg ber veldig pent, får jeg også en versjon av sangen på Dropbox som jeg kan høre på hjemme. Jeg fikk den nemlig litt på hjernen etter å ha hørt den ca. ørten ganger i løpet av dagen.

Fredag den 13.

I en industri avhengig av teknologi, blir teknologien like mye din venn som den blir din fiende. Du må forstå hvordan alt fungerer, og du må være proff i "troubleshooting". Hvis ikke koster det deg det mest dyrebare du har; tid.

Bitrot. Fenomenet som går ut på at kompliserte, fullblods OS blir trege med tiden, og ikke nødvendigvis oppfører seg slik de skal heller. I dag skal backup av Ingebrigtsens to år gamle Macbook Pro oppdateres, før OSX skal blåses helt, og installeres på nytt. Dette i seg selv blir det ikke engang tid til i dag. Backup-delen blir så vidt fullført. Andre, like viktige ting skal gjøres i tillegg.

Et prosjekt, som jeg selvfølgelig ikke har lov å gå i detalj på, er i innspillingsfasen, og Ingebrigtsen spiller inn skjelettet av sangen. Skjelettet kaller han det fordi det kun er en skisse av en ferdig sang, mer eller mindre. Materialet fra den blir sannsynligvis ikke å se i noe ferdig mastret produkt heller.

Dette noe uhøytidelige verket inneholder kun vokal og gitar i dette tilfellet. Vokalen "peaker" et par steder i opptaket (signalet fra mic-en er overstyrt). Litt lyd fra rommet kommer med i gitaropptaket, siden det ikke er et ideelt sted å spille inn instrumenter på. Men som sagt; kun et skjellet. Likevel er det alltids lov å pusse litt, med EQ, pluss litt klang og delay. Andre skal tross alt andre vurdere dette også.

Bildet over er av en Logic Pro plugin for klang. "Plate"-klang er noe jeg selv har brukt live som lydmann. I seg selv er det bare en slags forhåndsdefinert klang, som Ingebrigtsen forandrer egenskapene til ettersom det passer han. Han forandrer intensiteten, og legger på delay med en annen plugin etterpå.

Når det kommer til å bruke Logic (og andre lydprogrammer for så vidt) gjelder det å være flink til å finne fram i forskjellige, og ikke nødvendigvis logiske, brukergrensesnitt. De gjør jobben sin godt, men bare hvis du overlever å lete litt etter det du skal ha. Noen ganger litt på måfå til og med.

Om så sangen bare er et "skjellet" eller ikke; har du skikkelig utstyr, bruker du det. Vokalmikrofonen er en Sound Deluxe 251 (60 000 nok) som visstnok passer Ingebrigtsens stemme spesielt godt. Mikrofonen som brukes til gitaren er  en TLM 103, og den siktes helst mot gitaren nederst på halsen, og under 10 cm unna. Men alt litt ettersom gitar og mikrofonegenskaper.

Spesielt mye om sangen kan jeg ikke si, men den blir å oppleve senere i år.

Til slutt kan jeg nevne at Abildsø gård, studioets lokasjon, har overaskende mange besøkende utenlandsfra. Spesielt amerikanere, som Ingebrigtsen ofte jobber med. Det slår meg at om jeg ikke hadde hatt amerikansk morsmål, eller i det minste en stabil engelsk, så hadde jeg ikke fremtrådt som spesielt profesjonell. Industri med penger er ofte industri med engelsk.

Waiting for Daylight

"Gidder du å børste av støvet av keyboardet?" spør Ingebrigtsen. Det gjør jeg gladelig. Spesielt når det betyr at jeg får være vitne til komposisjonen av en splitter ny låt for en annen kjent norsk artist, som Ingebrigtsen skriver for. Nå skal det endelig lages musikk.

Papirer, bredbånd som ikke fungerer, registrering av låter til Gramo, var alt som stod i veien forrige gang. Faktisk er det litt igjen til idag. Men for min skyld, sier Ingebrigtsen, at han skal prøve å få tid til litt av det man kan kalle kjøttet på beinet av en musikkarriere; musikk.

Han hadde en idé til en godlåt i hodet en stund tilbake, som han dessverre klarte å glemme. Men her om dagen, var den plutselig tilbake igjen, og da må det spilles inn, før det er for sent!

Slik er det med melodiideer. De kan ikke skribles inn i notatblokken på telefonen mens man gjør andre ting. Man må spille de inn i en eller annen form. Og det er ikke alltid det passer å ta en trall midt på gata eller i et møte om du får en god idé.

Denne gangen har han heldigvis spilt det inn på iPhone'en sin. Keyboardet er allerede koblet opp til den stasjonære Mac'en, og han setter rett i gang så snart alt utstyr er oppe og går (og så snart Logic Pro slutter å krangle).

Det hersker ingen tvil i Ingebrigtsens sinn om det er en bra låt eller ikke, tvert imot. Det eneste problemet han må tenke på er om det muligvis finnes annen musikk som ligner for mye. Uansett kreativitet, er det et begrenset antall toner å velge mellom i skalaen, og det skal svært lite til før man får beskyldninger i hutt og pine.

Alle fra Madonna til Green Day får beskyldninger om rip-off's slengt etter seg stadig vekk. Men musikk som ligner i en eller annen grad er et faktum av hverdagskost i platebransjen, og så og si umulig å ikke støte på før eller siden. Derfor gjelder det å følge med. Det er ikke så ulikt alle patentsøksmålene i mobilindustrien, hvor alle og enhver slenger søksmål i hytt og pine, bare for å se om de får napp noe sted.

Grensen er definitivt overtrådt om du hensiktsmessig kopierer en spesifikk lyd (skarptromme, stortromme etc.) fra en annen låt. Naturligvis gjør man aldri slikt, men det er verdt å få med seg.

Tilbake til dagens musikkprosjekt; det du ser over, er "skjelettet" av en sang.

Skjelett er hva Ingebrigtsen logisk nok kaller basisen for en fremtidig sang. Den inneholder forslag til BPM, toneganger og instrumenter som (muligens) passer inn. Alt er spilt fra keyboardet hans, og inn i Logic Pro (se MIDI controller). Det eneste grunnleggende som ikke legges inn i dette tilfellet er vokal. Han skriver tross alt ikke denne sangen for seg selv.

Skjelettet er en demo som skal vises fram til den utøvende artisten, og produsenten ved en senere anledning.

En smule urelatert, men likevel interessant; under ser du a1's første musikkvideo på hele ni år. Innspillingen av denne videoen var like kald som den var høyt opp i toppen av et norsk fjell. Ingebrigtsen er voice-over i begynnelsen.