Plateslipp, og en musikkarriere begravet i papirarbeid

thank you for the sorrow

the times I had to borrow

when my heart was hollow

all my tears and quarrels 

thank you for my madness

all my pain and sadness

without it I would be less

without it I would not be as blessed

Sangen heter Blessed, og starter med sang på hebraisk, deretter arabisk, og til slutt engelsk. Det hele kan virke underlig, men det er bare om du ikke vet bakgrunnen for det.

My Favorite Enemy er hva en gruppe jøder og palestinere, samt Christian Ingebrigtsen, kaller seg under denne utgivelsen med samme tittel. Det handler ikke så mye om å tjene penger som det handler om å få frem et viktig budskap - jøder og palestinere trenger ikke å leve i fiendskap.

Dette er et prosjekt Ingebrigtsen har holdt på med en god stund, og nå er det endelig klart for digital distribusjon. Spotify, iTunes, og en haug med andre streaming/nedlastings-tjenester skal ha albumet tilgjengelig.

"Tja, skal vi si mandag?" spør Ingebrigtsen meg. "Hvorfor ikke?" svarer jeg. Albumet blir altså tilgjengelig rett over helgen.

Det er bare å laste opp de ferdigmastrede sangene, skrive inn låttitler og annen metadata nøyaktig, og vips, ditt album er ute. I alle fall på virtuelle butikkhyller. Og det tar jo litt tid før musikken dukker opp over alt, ettersom de forskjellige online-tjenestene har forskjellige rutiner for slipp av ny musikk.

"Weird Al" Yancovic fortalte sine fans via nettsiden sin, at albumet hans dessverre ikke ville komme ut før om 8 uker, sist skulle gi ut album. Grunnen til dette er at fysiske CD-er fort blir mer møysommelige og byråkratiske prosesser å gi ut enn hva artisten ønsker. Men er det du selv som er både plateselskap og artist, da er det klart at ting kan skyndes fram.

Ingebrigtsen bruker en publiseringstjeneste som sparer han utrolige mengder tid og arbeid, mot en liten prosentandel av inntektene så klart. Tjenesten heter Phonofile, og er for små plateselskaper som vil slippe å sende alle filene til de riktige stedene på de riktige måtene, og ordne med de byråkratiske strabasene det medbringer.

Dagen som er idag, er en av de dagene Ingebrigtsen sier han bruker på å skaffe seg pusterom til å være kreativ. Han jobber stadig med nye låter for nye artister. Men det er mye enklere å være kreativ uten en enorm mengde annet arbeid hengende over seg.

Derfor er idag dagen hvor så mye som mulig av Gramo-relatert arbeid skal gjøres. Ingebrigtsen forklarer at det fort kan bli veldig lite penger igjen til selve artisten til slutt. Pengene som kommer inn fra streaming, kjøp, radioavspilling etc., blir fordelt 50/50 på utøvere og låtinnehavere (plateselskapet).

Etter inntektene er delt på to slik, skal de igjen fordeles på alle utøverne av låta. Det fordeles slik:

A: Hovedartisten, får størst prosentdel.
B: Musiker, ikke artist, får litt mindre.
C: Dirigent/musikalsk leder, får også litt mindre.

Denne informasjonen registreres til Gramo (Norge) per låt, per plate. For internasjonalt bruker Ingebrigtsen noe i England kalt Rights Agency.

Et gullkorn jeg sitter igjen med på slutten av dagen min er at Ingebrigtsen klager over hvor komplisert og treg Gramo sin nettside er å bruke. Jeg finner det urkomisk. Han skulle likt å prøve It's Learning eller Skolearena. Siden ser ut som den kostet 100 000 eller mer å få i stand. Men litt oppussing hadde ikke skadet dem.

9/3/2012

Ingebrigtsen har sagt meg flere ganger at han ikke er en ivrig tilskuer av popmusikkens moter og trender, hverken norske eller amerikanske. Han er ikke sær, det er kort og godt bare ikke noe han opptas med. Dette kan høres på musikken han selv skriver og komponerer. Den har noe eget over seg.

Likt musikken, er ikke Ingebrigtsens gitarkasse som annet av sitt slag. Den er håndlaget på millimeteren for gitaren hans, og etter mange turneers slitasje, skal den byttes ut. Da må gitaren måles mellom en rekke forskjellige punkter, så nøyaktig det går. Hvis noe er feil, kan det være mangfoldige tusen kroner forgjeves.

En ting utplasseringen har lært meg godt, er at visse karrierevalg kan gi ekstrem variasjon fra dag til dag, og lite tid til å gjøre alt sammen. Når man da i tillegg har flere av disse karrierene samtidig, oppstår det situasjoner andre mennesker ikke har luksusen til å måtte overkomme.

Hva gjør man, for eksempel, når det ikke er mer troféplass igjen på veggen? Hva hvis de slutter å produsere albumene du bruker til å ha avisutklipp av deg selv i?

Den snart fulle troféveggen på kontoret.

Slike trivialiteter går mye av dagen til. Jeg får vite av hans deltidsansatte assistent Solgunn, at de har lett både høyt og lavt for å oppdrive flere av den samme sorten permer de har brukt til magasin/avisutklipp gjennom årene, fullstendig forgjeves. Altså må jeg passe på å ha bøttevis med permer av det samme slaget, skulle jeg våkne opp en dag og være kjendis. Kanskje ikke den mest nyttige lærdommen jeg har hentet på dette stedet, men jeg finner det likevel fascinerende å lære om en type problem jeg aldri engang har tenkt på å overveie.


En litt mer matnyttig kunnskap jeg lærer, er at staten krever at bedrifter og enkeltmannsforetak har regnskap ti år tilbake i tid. Ingebrigtsen har tretten år med slikt papirarbeid; det er tre år med hylleplass han helst vil ha frigjort. Jeg foreslår at han kjøper en makulator til denne jobben, fordi jeg synes synd på stakkars Solgunn som sitter og klipper opp papirer med saks. Tanken har streifet dem før, men aldri blitt til handling. Så vi drar like godt for å kjøpe makulator med en gang, mens vi likevel må ha lunsj.

Det er nå jeg får bruk for nerdegenet. Vi drar nemlig til Staples for å kjøpe makulator. Her blir det nært sagt umulig for meg å ikke informere Ingebrigtsen om hvilken bakteriefarm et tastatur blir av flere års bruk, samt hvor mye bedre livet er om man har en støvfri skjerm. Ergo kjøper han også med tastatur -og skjermrens.

Uten å gå inn i overdådige detaljer, endte jeg må å bruke omlag en time på å brenne gammelt regnskap i peisen. Makulatoren ble litt i minste laget for en og halv bøtte papir.

Lekse for all fremtid: kvitt deg med unødig regnskap så for som overhode mulig. Og kjøp nok permer.