Krypton bak slottet

Det er en krystallklar, iskald morgen rett bak Slottsparken. Med min "elegante" tidsberegning ankommer jeg Krypton Sound Planet 20 minutter før tiden, og må kose meg i kulda uten lue mens jeg venter på Ingebrigtsen. Idag skal det skrives låt for en utenlandsk artist.

Vi setter oss i et lydstudio sammen med Tommy Berre som skal hjelpe Ingebrigtsen med å skrive låt, samt produsere musikken til låta.

Ingebrigtsen drar opp telefonen sin av lomma, for å vise Berre låta han har komponert. Den har gitar og stemme, men fremdeles ingen tekst.

Det første steget i å komponere teksten er å finne et passende tema.

"Jeg har en idé, men jeg er litt usikker på om det er greit å skrive låt om det." sier Ingebrigtsen.
"Nei, nei, få høre!" utbryter Berre, med forhåpning i stemmen. Det er åpenbart at ingenting er for dumt eller upassende på idéstadiet. Faktisk ender vi med å gå for akkurat denne første idéen som tema til låta. Uten å engang vurdere annet. Intet moodboard eller tankekart, kun en god magefølelse. Og litt av en låt blir det til.

Ingebrigtsen spiller og synger, og bruker en del tid på å teste ut og finpusse låta. Han spøker med at den er litt for bra, og at A1 kanskje skulle hatt den i stedet. Berre spiller inn gitar direkte i Logic, og setter på alle effekter i programmet, fremfor å bruke en fysisk forsterker og ta opp fra den. Og det er lett å skjønne hvorfor. I Logic blar han gjennom én etter én virtuell forsterker, og finner fort ut hvilken som egner seg for sangen. Underveis hører vi litt forskjellig musikk fra Spotify for å få idéer til gitar-sound.

Etter å ha valgt en passende virtuell forsterker, bestemmer han hvor high-pass-filteret skal settes. Deretter "sweeper" han gjennom mellomtoneregisteret for å finne problemområder. Han velger å lage en skarp dal rett over 200 Hz.

Det å "sweepe" er å lage en oppoverpekende spiss (se bildet over) som du flytter rundt i et problemområde til du finner ut hvor det skjærer mest i musikknerven din. Deretter drar du spissen nedover i stedet, og voila, så låter det plutselig renere. Dette gjøres på enkelte spor for å gi alle instrumenter og vokaler pusterom, og for å gjøre musikken behagelig og "luftig" å høre på.

Dette er så klart ikke alt som gjøres i forhold til EQ, men det er alt Berre gjør for nå. Jeg syntes det låt rent og fint. Nesten for fint.

Berre tar seg god tid på å få til et tak hvor gitaren sitter som et skudd. For moderne ører stikker nemlig den minste feil seg tydelig ut. Pop-sjangeren har etter hvert blitt en god del mer polert enn hva den var før autotune og elektronisk perfekt trommeslager.