Likt musikken, er ikke Ingebrigtsens gitarkasse som annet av sitt slag. Den er håndlaget på millimeteren for gitaren hans, og etter mange turneers slitasje, skal den byttes ut. Da må gitaren måles mellom en rekke forskjellige punkter, så nøyaktig det går. Hvis noe er feil, kan det være mangfoldige tusen kroner forgjeves.
En ting utplasseringen har lært meg godt, er at visse karrierevalg kan gi ekstrem variasjon fra dag til dag, og lite tid til å gjøre alt sammen. Når man da i tillegg har flere av disse karrierene samtidig, oppstår det situasjoner andre mennesker ikke har luksusen til å måtte overkomme.
Hva gjør man, for eksempel, når det ikke er mer troféplass igjen på veggen? Hva hvis de slutter å produsere albumene du bruker til å ha avisutklipp av deg selv i?
 |
| Den snart fulle troféveggen på kontoret. |
Slike trivialiteter går mye av dagen til. Jeg får vite av hans deltidsansatte assistent Solgunn, at de har lett både høyt og lavt for å oppdrive flere av den samme sorten permer de har brukt til magasin/avisutklipp gjennom årene, fullstendig forgjeves. Altså må jeg passe på å ha bøttevis med permer av det samme slaget, skulle jeg våkne opp en dag og være kjendis. Kanskje ikke den mest nyttige lærdommen jeg har hentet på dette stedet, men jeg finner det likevel fascinerende å lære om en type problem jeg aldri engang har tenkt på å overveie.
En litt mer matnyttig kunnskap jeg lærer, er at staten krever at bedrifter og enkeltmannsforetak har regnskap ti år tilbake i tid. Ingebrigtsen har tretten år med slikt papirarbeid; det er tre år med hylleplass han helst vil ha frigjort. Jeg foreslår at han kjøper en makulator til denne jobben, fordi jeg synes synd på stakkars Solgunn som sitter og klipper opp papirer med saks. Tanken har streifet dem før, men aldri blitt til handling. Så vi drar like godt for å kjøpe makulator med en gang, mens vi likevel må ha lunsj.
Det er nå jeg får bruk for nerdegenet. Vi drar nemlig til Staples for å kjøpe makulator. Her blir det nært sagt umulig for meg å ikke informere Ingebrigtsen om hvilken bakteriefarm et tastatur blir av flere års bruk, samt hvor mye bedre livet er om man har en støvfri skjerm. Ergo kjøper han også med tastatur -og skjermrens.
Uten å gå inn i overdådige detaljer, endte jeg må å bruke omlag en time på å brenne gammelt regnskap i peisen. Makulatoren ble litt i minste laget for en og halv bøtte papir.
Lekse for all fremtid: kvitt deg med unødig regnskap så for som overhode mulig. Og kjøp nok permer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar