Fredag den 13.

I en industri avhengig av teknologi, blir teknologien like mye din venn som den blir din fiende. Du må forstå hvordan alt fungerer, og du må være proff i "troubleshooting". Hvis ikke koster det deg det mest dyrebare du har; tid.

Bitrot. Fenomenet som går ut på at kompliserte, fullblods OS blir trege med tiden, og ikke nødvendigvis oppfører seg slik de skal heller. I dag skal backup av Ingebrigtsens to år gamle Macbook Pro oppdateres, før OSX skal blåses helt, og installeres på nytt. Dette i seg selv blir det ikke engang tid til i dag. Backup-delen blir så vidt fullført. Andre, like viktige ting skal gjøres i tillegg.

Et prosjekt, som jeg selvfølgelig ikke har lov å gå i detalj på, er i innspillingsfasen, og Ingebrigtsen spiller inn skjelettet av sangen. Skjelettet kaller han det fordi det kun er en skisse av en ferdig sang, mer eller mindre. Materialet fra den blir sannsynligvis ikke å se i noe ferdig mastret produkt heller.

Dette noe uhøytidelige verket inneholder kun vokal og gitar i dette tilfellet. Vokalen "peaker" et par steder i opptaket (signalet fra mic-en er overstyrt). Litt lyd fra rommet kommer med i gitaropptaket, siden det ikke er et ideelt sted å spille inn instrumenter på. Men som sagt; kun et skjellet. Likevel er det alltids lov å pusse litt, med EQ, pluss litt klang og delay. Andre skal tross alt andre vurdere dette også.

Bildet over er av en Logic Pro plugin for klang. "Plate"-klang er noe jeg selv har brukt live som lydmann. I seg selv er det bare en slags forhåndsdefinert klang, som Ingebrigtsen forandrer egenskapene til ettersom det passer han. Han forandrer intensiteten, og legger på delay med en annen plugin etterpå.

Når det kommer til å bruke Logic (og andre lydprogrammer for så vidt) gjelder det å være flink til å finne fram i forskjellige, og ikke nødvendigvis logiske, brukergrensesnitt. De gjør jobben sin godt, men bare hvis du overlever å lete litt etter det du skal ha. Noen ganger litt på måfå til og med.

Om så sangen bare er et "skjellet" eller ikke; har du skikkelig utstyr, bruker du det. Vokalmikrofonen er en Sound Deluxe 251 (60 000 nok) som visstnok passer Ingebrigtsens stemme spesielt godt. Mikrofonen som brukes til gitaren er  en TLM 103, og den siktes helst mot gitaren nederst på halsen, og under 10 cm unna. Men alt litt ettersom gitar og mikrofonegenskaper.

Spesielt mye om sangen kan jeg ikke si, men den blir å oppleve senere i år.

Til slutt kan jeg nevne at Abildsø gård, studioets lokasjon, har overaskende mange besøkende utenlandsfra. Spesielt amerikanere, som Ingebrigtsen ofte jobber med. Det slår meg at om jeg ikke hadde hatt amerikansk morsmål, eller i det minste en stabil engelsk, så hadde jeg ikke fremtrådt som spesielt profesjonell. Industri med penger er ofte industri med engelsk.