Lacrimosa

Du kan fort miste inspirasjonen om du sitter og hører på alt det her, sier Ingebrigtsen idet han blar gjennom en meterlang liste digitale trommeloops. Meterlang, fontstørrelse 10 eller 11. Det blir mye for hodet etter hvert. Det å beholde den originale bildet av ideen din klart mens du blar gjennom hundrevis av andres ideer synes nærmest absurd. Men det gjelder å holde tunga rett i munnen.

Det er nok en hemmelig sangtittel som arbeides på, for nok en annen artist enn han selv. Jeg begynner å lure på hvor og når på kalenderen Ingebrigtsen plasserer sin personlige karriere.

Det er kult for min del å faktisk ha litt verdifull input når det kommer til hvordan låta skal høres ut. Jeg tenkte at det hadde passet med en skarptrommelyd lignende en jeg kjenner fra min egen musikksamling. Ingebrigtsen synes sangen jeg viser han er en god referanse å ha i bakhodet. Inspirasjon er viktig.

Ingebrigtsens egen inspirasjon er langt mindre mainstream-pop enn min.

Visstnok skal Mozart ha sunget de åtte taktene Lacrimosa åpner med til sin elev, som skrev dem ned, og komponerte verket. Disse åtte taktene er, i følge Ingebrigtsen, det mest den mest fantastiske komposisjonen han har hørt i hele sitt liv. Naturlig nok blir det en engasjerende inspirasjonskilde.

Mye av tiden går til å pusse på verket. I motsetning til andre tidligere nevnte demoer/skjeletter, skal denne versjonen av sangen være særdeles nærme det ferdige resultatet. Instrumenter og lyder skal mest sannsynlig byttes ut, men likevel er det viktig at de som hører det som er føler seg fornøyde. Dette er ideen en annen artist skal gå ut i fra. Dette skal en annen produsent høre på og "føle".

Fordi jeg ber veldig pent, får jeg også en versjon av sangen på Dropbox som jeg kan høre på hjemme. Jeg fikk den nemlig litt på hjernen etter å ha hørt den ca. ørten ganger i løpet av dagen.